Kjenn litt på det, vannet. Hvordan smaker det? Hvordan oppleves det å drikke? Hvordan kjennes det mot huden, om du står i dusjen og bare lar vannet sildre over kroppen? For deg som bader hele året, hva er forskjellen på vannet om vinteren og vannet om sommeren?
Når du vasker hendene neste gang, legg merke til hvordan vannet er mot huden. Hvordan oppleves denne hverdagslige kontakten med vann?
Om du lytter til det, hva gjør det med deg? Regndråper, klukkingen i en bekk, det skummende treffpunktet under en foss.
Når jeg som skogsbad-guide tar med folk inn i naturen for å åpne sansene og roe ned hode og nervesystem, er vann en god hjelper. Lyden av vann beroliger. Refleksjonene i vannoverflaten gynger i gang våre egne indre refleksjoner. Å invitere med-vandrere til å kjenne på vann med hånda overrasker dem alltid, det er som om tiden stopper opp, synes mange.
Jeg kan følge drikkevannet mitt fra oppi skogen hit nede ved vannet hvor jeg bor, gå langs bekkefarene, lytte meg til veien videre gjennom mose og myr, hviskende under steiner og velta trestammer, noen ganger se det samle seg i kulper under bergvegger, små vann siv og gress og tretopper kan speile seg i. Jeg kan drikke vannet jeg møter, legge meg på magen og slurpe i meg dette våte, klare, til jeg er utørst.
Har verden nok vann til alle? Til trærne som trenger det til å vokse hver vår – en velvoksen bjørk kan drikke over 400 liter vann i et døgn når den gjør seg klar til å skyte knopper. Til mennesker som ikke bare kan tappe rent drikkevann ut av kranen – 785 millioner mennesker i verden må gå i mer enn en halvtime hver gang de henter vann. Her i Norge er vi anbefalt å lagre ni liter vann pr. person for to uker i beredskap, nå når Ukraina er i krig. Lett, for oss.
Det er verdens vanndag i dag, et grep fra FN for å sette fokus på det grunnleggende behovet for grunnvann som er så rent at det kan drikkes. Moder jord består av 71 prosent vann – den blå planeten oppdaget vi da de første bildene ble tatt fra verdensrommet. Menneskekroppen består av mellom 50 og 75 prosent vann – i blodet, i fordøyelsessafter og svette, vann som oppbevares i muskler, fett og bein. En avocado består av 70 prosent vann. Jeg vet ikke hvor mye vann det er i verdens største pattedyr, blåhvalen, men tungen kan veie like mye som en elefant, over 3000 kilo. Det aller meste av vannet på kloden er i verdenshavene, hvor det beveger seg i dønninger og strømmer og bølger mot land. Og mesteparten av det ferske vannet finnes under jorda, knappe 2 prosent av alt vannet vårt er grunnvann. Så lite, så uendelig viktig.
Som det meste i økosystemet – det er ikke størrelsen det kommer an på, viktigheten kommer an på hvilken rolle, i økosystemet.
«Del din grunnvann-fortelling», oppmuntrer FN, og ber oss sende inn en ett minutt lang video om hva grunnvannet betyr for oss. Det kommer an på hvor vi bor, gjør det ikke, om vi i det hele tatt tenker over at grunnvannet spiller en rolle i en fortellingen om livet vårt?
I eventyrene spiller vann en symbolsk rolle. I historien om «Selkvinnen» blir seler til kvinner når de kommer i land på et skjær og tar av seg skinnene sine for å danse. Når en mann stjeler det ene skinnet, kan ikke kvinnen som eier det bli med de andre hjem i dypet igjen, og må bli. Hun føder en sønn og lever med familien i mange år, før hun begynner å visne. Hun får tilbake skinnet og forlater mann og barn, og så viser det seg at barnet hennes kan bli med ned i verdenen under vann, sønnen hennes har hennes egenskaper også.
Vann har en spirituell betydning for oss mennesker, det spiller en rolle i fortellingene våre, i mytologien, i drømmetolkning, i symboler, i åndelige ritualer. Vi døper barn med hellig vann. Elver i verden er gitt juridiske rettigheter fordi landskapet anses som hellig. Vannet renser oss, skyller ut det urene, gir liv. Vannet finner alltid en vei, som vinden kan det heller ikke stoppes, og viser oss at det alltid e r en vei, når det krongler seg til i våre egne sinn. Og på sin vei gjennom jord og sand, røtter og gress, kan vannet selv renses. Naturens hverdagsmagi!
Vannet, dette flytende elementet, binder livet på jorda sammen. Alt levende har vann i seg. Når månen trekker vannet mot seg tre ganger i døgnet, skaper det en uhørlig rytme i alt levende. Det er gjennomsiktig og det speiler oss.
Så neste gang du ser en dråpe, undersøk den litt nærmere – er den er liv i seg selv?
