Nykvessede kniver og marshmellows. Det er det viktigste å ha med i sekken denne lørdagen.
Vi har med kaffe også, og matpakker. Og ved så klart, til bål ved vannet. Nok til at tre voksne og tre barn skal klare seg helt fint 4-5 timer ute mellom trærne. Årets første spikkekurs ler og snakker seg inn i skogen for å finne emne til vandrestav. Det er lett å bli kjent når vi går ute i naturen sånn.
Ned grusveien, opp stien ved Bindingsvann. Og så det magiske øyeblikket, når vi tar steget ut av tråkket og inn i Naturen. Opp lia til det hemmelige platået hvor furuene står høyreist mot himmelen. I godt selskap med andre tresorter, gran og bjørk, ask og osp.
Mange fine emner til en stav til hver og en. Lengde opp til haka, det er passe. Og kraftig nok til at det som vokser oppover, kan bli det du setter i bakken. Det er den norske urbefolkningens måte; slik forbindes himmel og jord når vi skal stå og gå med staven.
En times tid bruker vi på det, å gå hver for oss og finne emne. Vi går omkring i stillhet, lytter til vinden i tretoppene og fugler som gir lyd. En glente, en nesten utryddet haukeart, flyr lavt over oss på fargerike vinger og skingrer. Så heldige vi er som får se den! Jeg minner de andre om haukeblikket, så de ser nøye etter hvilken liten stamme eller stor grein som vil bli deres vandrestav.
Den lille bærbare sagen går på omgang, en av jentene får av greina på to harde hugg med den lille øksa. Så er vi klare til å gå videre, bort fra den selskapssyke myggen og videre til vannet. Der setter vi oss til med hver vår kniv. Spikker bort bark og kvist, ser etter tegninger i treet som kan bli skåret til figurer eller utskjæringer. Roen senker seg.
Helt til noen kommer på at vi har med marshmellows! På tide å fyre opp et bål. Og spikke til grillepinner. På tide med en matpakke og en kaffekopp. Sola og smil i fjeset. Det er ikke lenge før de yngste viser de eldste hvordan man griller en hvit sukkerpoff på aller beste måte.
Nesten svart på utsiden, karamellisert knas utenpå det smeltede varme inni.
Det er en fin dag å sitte ute på. En hviler ryggen mot en stein. En annen sitter på en stor rot. Noen har funnet et utspring nede ved vannet. Det blinker, og vi jobber med knivene en god time til, uten at det trengs et eneste plaster.
Så er tålmodigheten til ungene brukt opp for i dag. De lager tromme-orkester av greiner, steiner og en tromme av reinsdyrskinn. Synger for de voksne som fortsetter med kniven litt til.
Så rydder vi etter oss, man kan knapt se at vi har vært der. For en fin dag! Alle har en stav i hånda. Hver sin vandrestav på ferden videre.
Takk for laget!